02. Sangen om Solveig.

Tekst og melodi: Rune Otto Nielsen.

Fra Gudbrandsdalen kom med toget vesle Solveig.
Bare 8 år – men flink som bare det.
Skulle møte snille tante – og han onkel
Spent på Oslo hovedstaden – der det skjer.

Sin store sekk – hun fikk hjelp av sterke onkel.
Vi skulle gå en tur i sentrum for å se.
Strake vei til Karl Johan – og der er Slottet.
Solveig smilte lurt – det var så gøy med det.

Så fin en sommerdag – vi ser på Aker Brygge.
Der var tett med folk - og alle bord i bruk.
Litt andre vaner enn hva Solveig kjente hjemme.
Derfor sa hun rett fra hjertet – fint og lunt.

Åffer kæn døm itte eta heme?
Så mye folk, så tett som de e.
Kæn døm itte laga maten sin sjøl?
Må da finne någå heme som oss gjør.

Hun var blitt sliten så nå drar vi hjem til Grefsen.
Ville kjøre trikk – har aldri gjort det før.
Mye bedre enn å kjøre bil fra resten.
Ville se fra trikken andre ting de gjør.

Fra vindusplass hadde Solveig store øyne..
Mye rart og fint å se en sommerdag.
Lyd og lys fra poltibil virket ille.
Ellers var det veldig morsomt dette her.

Hun tenker mye – fikk mange store inntrykk.
På Grunerløkka så hun enda mer om mat.
Cafeservering inntil veggen på et fortau.
Er det så at Oslo folk er veldig lat?

Åffer kæn døm itte eta heme?
Så mye folk , så tett som de e.
Kæn døm itte laga maten sin sjøl?
Må da finne någå heme som oss gjør.

Endelig så var vi der vi skulle.
Onkel hadde lenge bært den store sekk.
Så kom stunden som hun ventet på så lenge.
Fikk sin lunch i haven og folkehavet var vekk.
Hun fikk sin lunch i haven - og det var rolig og perfekt.